På fredag tok vi taksi til en hyggelig Malaysisk landsby - en kampung - Parit Bugis. Der fikk vi tildelt en superkoselig vertsfamilie - mor Ruhaya og far Paiman. De hadde tre unger som hadde flyttet hjemmefra og fire barnebarn. De var kjempeglade i barna og tok seg gjerne en tur med Miriam.
Her er vi akkurat kommet og sitter i stua vår. Velkomstte og kjeks
Soverommet vårt
Huset vårt i Parit Bugis.
Vi har opplevd masse. Vi har smakt masse forskjellig mat, bl.a. Soto - heldigvis ble vår servert uten kyllingfoten/klørne, nasi goreng, nasi lemak, mee bandung mm. Nathalie og Charlotte var kjempeflinke å smake på alt, uten å rynke på nese og lage grimaser. Mye av maten var skikkelig god og gikk ned på høykant.
Første kvelden ble vi invitert på dans. Jentene fikk være med og spille instrumenter og Håvard fikk prøve på det 30 kg tunge løvehodet. En artig kveld!
På lørdagen ble vi invitert i bryllup!!! Vi og 2000 andre gjester... Det var et muslimsk bryllup og vi jentene fikk utdelt klær av vertsmor. Vi ble jo riktig fine, men det var varmt å gå med hodeplagget i 40 grader pluss. Han ene vi hilste på lurte på hva Håvard sitt muslimske navn var...
Her er vi klare for bryllup
Etter bryllupet ble vi med hjem til Landsbyens Chief. Der fikk vi tildelt et soverom hvor vi skulle "relax". Dette var det eneste rommet med aircon så det passet bra for oss kalde nordmenn. Her lå vi en stund og ventet uten å vite hva vi ventet på eller hvor lenge vi skulle vente...
Plutselig kom det en gjeng med menner som skulle ta oss med på tur rundt i kampungen. De snakket kjempebra engelsk og vi fikk se hvordan de laget ulike delikatesser, handicraft, ulike hus og masse frukttrær og planter.
Vi fikk se hvordan ananas, pasjonsfrukt, banan, ris, stjernefrukt, chilli og masse annet vokser.
Vi fikk kjøre Grabbas - som er et egenprodusert kjøretøy for kampungen som de bl.a. bruker til å kjøre nøtter fra palmeplantasjene til stedene der de produserer palmeolje. Den er bygget av Vespa scooter-motorer og ellers gamle og brukte bildeler...
Og scooter på ekte Malaysisk vis...
Så var det tid for skolearbeid på verandaen (vi driver ikke bare på å danser og bader og går i bryllup...lekser på en lørdag, ikke verst...)
Det var trist å ta farvel med familien og alle de hyggelige menneskene i kampung Parit Bugis! Men det var ikke så aller verst å komme på hotellet til en deilig dusj, mer bading og room service